Liggesår, sittestår og trykkskader. Tilstanden har mange navn, men alt er og betyr det samme: Trykksår. Trykksår er skader på huden og underliggende vev som forårsakes av trykk, skyvekrefter/shear eller friksjon. Men hvordan oppstår det, hvem har økt risiko for å få det, og hva kan vi gjøre for å forebygge?

Uansett hvilket ord du bruker er trykksår skader på huden eller underliggende vev, som regel over og rundt benutspring. Eksempler på slike områder er albuer, hæler, baksiden av hodet, rygg, hofter og halebein. Sårene er ofte forårsaket av trykk, eller trykk i kombinasjon med skyvekrefter/shear eller friksjon. Trykket som oppstår kan klemme sammen blodårene slik at blodsirkulasjonen i hudområdet blir dårligere, hudcellene får for lite næring og oksygen, hudcellene dør og det oppstår et trykksår.

Trykksår kan oppstå i alle aldre, men følgende grupper er mest utsatt:

• De som sitter eller ligger mye med trykk mot huden
• De som ofte utsettes for skyvkrefter/shear og friksjon, for eksempel når de sklir opp eller ned i seng eller stol
• De som har lav eller ingen evne til å kjenne smerte, som eks. ryggmargsskadde
• De som har begrenset eller ingen evne til å skifte stilling
• De som har dårlig blodsirkulasjon
• De som er feilernærte eller overvektige
• De som er underernærte, har lite fett på kroppen og dermed er dårlig "polstret"
• De som har hatt trykksår tidligere

Trykksår i ulike stadier

Trykksår deles gjerne inn i fire kategorier. Stadium én starter med misfarging av huden, mens stadium fire kan være åpne sår der muskler og ben kommer til syne. Sistnevnte er mer aktuelt for langvarige sykehuspasienter, mens stadium én og to er mer vanlige. 

Trykksår kan være både smertefulle, hovne, væske, blø og bli infisert av bakterier. Dersom du har omsorg for noen som er i risikogruppen for trykksår, er det hensiktsmessig å kjenne til symptomene. Oppdager du f.eks en misfarget flekk på huden som har hvilt mot underlaget, bør du melde dette videre til ansvarlig helsepersonell.

Forebygging av trykksår er avgjørende

Trykksår skal forutsees, ikke sees! Det er med andre ord alltid best å forebygge trykksår, slik at trykkskadene ikke utvikler seg til smertefulle sår. Kontinuerlig observasjon av huden, jevnlig bevegelse/stillingsendring og god trykkavlastning er derfor noen sentrale stikkord for å forebygge og forhindre trykksår.

Hvordan kan man forebygge trykksår?

• Beskytt huden: Sørg for at huden er ren og tørr, og bruk milde såper som ikke tørker ut huden. Fuktighet fra svette eller urin gjør huden mer sårbar og øker risikoen for at det dannes trykksår.
• Bytt stilling: Unngå å sitte eller ligge i samme stilling over lengre tid. Sitter du i rullestol kan dette gjøres ved å vugge fra side til side, lene deg fremover eller presse deg selv opp ved hjelp av armlenene for å avlaste trykket på setet
• Observer huden din: Se etter hevelser, tørre områder, endring i hudfarge, blemmer, områder av sprukken hud og varme eller kalde områder over benutspring
• Underlag: Om du sitter eller ligger over lengre perioder er det avgjørende å ha en pute eller en madrass med trykkfordelende/trykkavlastende egenskaper for å redusere skaderisikoen
• Kosthold: Et balansert kosthold og rikelig med væske er svært viktig for en sunn hud

Sitter du i rullestol?

• Avlast og varier stilling: Det anbefales å bytte stilling hvert 15. til 30. minutt. 
• Velg en god pute med trykksårforebyggende egenskaper. Vi i Invacare tilbyr en rekke prisforhandlede sitteputer med trykksårforebyggende egenskaper. Se vårt utvalg av trykkavlastende sitteputer her.
• Riktig tilpasning av rullestolen for optimal trykkfordeling når du sitter. Er du i tvil om tilpasning kan du alltid kontakte oss i Invacare.

Er du sengeliggende?

• Avlast trykket ved å endre stilling på egenhånd eller ved hjelp av andre, som pleiepersonell eller pårørende (Merk at huden bør være beskyttet under stillingsendringene. Den bør ikke gnis eller dras hardt over underlaget).
• Vær obs på at forhold som friksjon, irritasjon og strekk i huden på grunn av et krøllet laken eller nattøy, noen ganger kan bidra til trykksår.
• Velg en god trykkavlastende madrass som dekker dine behov. Se vårt utvalg av trykkavlastende madrasser her.
• Pass ekstra godt på hælene som er spesielt utsatt for trykksår hos sengeliggende pasienter. Les mer om vår Maxxcare hælavlaster som gir 100 % trykkavlastning av hælene.
• Benytt deg av sengens ulike funksjoner for justering og endring av posisjon. Justering av hjertebrettet vil f.eks. føre til at trykket mot setet endres. Se vårt utvalg av regulerbare senger og les gjerne mer om vårt innovative vendesystem Soft Tilt 2.0 her.

Forebygging av trykksår er mer kostnadseffektivt

Flere studier har dokumentert de mange fordelene ved å forebygge trykksår heller enn å behandle dem. I tillegg til at man unngår å påføre pasientene unødvendig smerte og lidelse vil forebyggende tiltak gi bedre og mer effektiv bruk av ressursene i helsevesenet. Forskningen og kunnskapen vi sitter på idag tilsier at det er rimeligere å forebygge enn å behandle trykksår.

Ifølge rapporten "Forebygging av trykksår i kommunale helse- og omsorgstjenester - En oppsummering av kunnskap" (Devik, 2020) representerer trykksår en betydelig ressursbruk og økonomiske kostnader for helsetjenesten. De konkrete samfunnsøkonomiske kostnadene er usikre, men beregninger fra Danmark fra 2002 viser at trykksår hos pasienter på sykehus og sykehjem koster helsevesenet 1,3 milliarder kroner i året (Tempel, 2013). Øvrige tall fra henholdsvis Nederland og Storbritannia fra 2002 og 2004 anslo at mellom 1 og 4 prosent av det totale helsebudsjettet ble benyttet til behandling av trykksår (Folkehelseinstituttet, 2016).

Ulike utenlandske studier viser at kostnadene ved å behandle et trykksår idag kan koste nærmere 5000 kroner per person per dag, avhengig av sårets tilstand og pasientens situasjon Til sammenligning vil høyeste beløp for de forebyggende tiltakene koste ca 1000 kroner per person per dag, men også dette er avhengig av situasjonen personen befinner seg i (Bredesen et al., 2022). 

Å investere i gode trykksårforebyggende produkter og rutiner kan derfor spare både helsetjenesten og pasientene for unødvendig høye kostnader og smerte.

Hva hvis du oppdager trykksår?

Dersom du har mistanke om at du eller noen du har omsorg for har økt risiko eller begynnende trykksår, må du kontakte din sykepleier, terapeut eller fastlege for å kartlegge problemet og få hjelp til forebygging og behandling.

Hvordan søke om hjelpemidler for trykksår
For å få hjelpemidler dekket av NAV må terapeuten din søke for deg. Er du terapeut og trenger veiledning til hvilke hjelpemidler som finnes, kan du kontakte oss i Invacare - så hjelper vi deg gjerne. Vi i Invacare arrangerer også kurs om antidecubitus. Les mer og send oss gjerne en forespørsel her.

Kilder:

Norsk Helseinformatikk (2022): Trykksår. https://nhi.no/sykdommer/hjernenervesystem/diverse/trykksar/

Helse Norge (2020): Trykksår. https://www.helsenorge.no/sykdom/hud-og-har/trykksar

Devik, S. A (2020): Forebygging av trykksår i kommunale helse- og omsorgstjenester - En oppsummering av kunnskap. Omsorgsbiblioteket. https://omsorgsforskning.brage.unit.no/omsorgsforskning-xmlui/handle/11…

Folkehelseinstituttet (2016): Oppsummert forskning om forebygging av trykksår - Systematisk oversikt. https://www.fhi.no/publ/2016/oppsummert-forskning-om-forebygging-av-try…

Bredesen, I. M, Irgens, I, Petosic, A, Langerud, A. K, Johansen, E (2022): Skanner kan bidra til å redusere antallet trykkskader. Sykepleien. https://sykepleien.no/fag/2022/01/skanner-kan-bidra-til-redusere-antall…;

Tempel, K (2013): – Trykksår kan enkelt forebygges. Sykepleien. https://sykepleien.no/forskning/2013/03/trykksar-kan-enkelt-forebygges